Norsk Spaniel Klub's Avls- og sunnhetsutvalg (ASU)
Norsk Spaniel Klubs Avls- og sunnhetsutvalg (ASU), er et utvalg som ligger under klubbens hovedstyre. Utvalget er klubbens høyeste faglige fora på dette området.
I utvalget sitter p.t: Per Løkken (leder) Geir Aronsen Elin H. Borgersen Vibeke Paulsen Kristin Presterud
Som fagkonsulenter bruker utvalget: Wenche Farstad (helse) fra Norges Veterinærhøgskole ASU søker også faglig oppdatering via informasjon fra forskning Spanielrasene er sett under ett, sunne og friske hunder. Det vil allikevel være feil å si at ikke også våre raser har forbedringspotensiale med hensyn til helse, sunnhet og adferd.
Tidligere avlstiltak HD registrering og øyelysningsresultat har i lang tid vært et sentralt tema i klubbens avlspolitikk. Vi kan fastslå at disse lidelsene ikke har stor utbredelse i de fire store spanielrasene her i landet, og det må kunne sies at disse sykdommene er under god kontroll. Selv om vi må kunne anta at effekten av undersøkelser, registrering og offentlig tilgjengelige resultater har vært nyttige, er det tydelig at vi aldri vil bli helt kvitt disse lidelsene kun ved registrering. Selv om enkeltforekomster av øyesykdom eller hofteleddsdysplasi er tragisk for den hunden som rammes, kan dette allikevel ikke sies å være noe alvorlig problem for spanielrasene i Norge i dag.
NSKs nåværende avlstiltak er fra 2006
Avlstiltak og avlspolitikk kan du se her! Som word-dokument, kan du laste de ned ved å følge linkene: Avlstiltak og avlspolitikk .
Hva er viktige avlstiltak videre framover? ASU er overbevist om at hovedfokus i dag må dreies over på helseproblemer som øre- og øyebetennelser, hud/allergi og utypisk adferdsproblematikk. Dette er områder som nå klart utpeker seg framfor andre tiltaksområder.Vi skal fortsatt røntge og øyelyse våre avlsdyr, men ASU mener det viktigste er å avle på sunne individer, og ikke overfokusere på enkelte detaljer. For å ikke bli misforstått understreker vi igjen at spanielrasene ER sunne og friske hunder jevnt over. Vi vil at det skal fortsette å være slik.
ASUs valg av arbeidsmetoder vil basere seg på: * Jevnlige spørreundersøkelser for å overvåke utviklingen av de prioriterte områdene * Informasjon om avl og oppfostring til oppdrettere og valpekjøpere * Oppbygging av en avlsindex som vil tjene som veileder både for oppdrettere og valpekjøpere.
Vi oppfordrer alle som blir invitert om å delta i klubbens avls og sunnhetsarbeide om å støtte opp til våre rasers beste.
Forskning er nødvendig for å komme videre i avls- og sunnhetsarbeidet. Norsk Spaniel klub er for tiden samarbeidspartner i et forskningsprosjekt: Forskningsprosjektet "Atferd og genetikk hos hund"
ASU oppfordrer medlemmer til å gi blodprøver av hunder med alvorlige temperamentsproblemer, også de som desverre må avlives på grunn av dette.
Det ligger også informasjon om dette prosjektet på hjemmesidene til Norges Veterinærhøgskole under linken "Forskning". * Skjema Innsamling av blodprøver til forskning * Skjematisk oversikt gentest.
Sykdommer
Fucosidose hos engelsk springer spaniel Fucosidose er en enzymmangelsykdom, der det sentrale nervesystemet delvis påvirkes. Sykdommen forekommer både hos mennesker og hos engelsk springer spaniels. Syke hunder overlever sjelden 4-års alder. Sykdommen nedarves recessivt, dette innebærer at begge foreldredyrene må være bærere for at avkom skal utvikle sykdommen. En hund som er anleggsbærer blir ikke syk, men kan føre sykdommen videre i avl. Per i dag er de fleste avlsdyr i Norge enten gentestet, eller de kan erklæreres som "ikke bærere" via testede eller "frie" foreldre. Fucosidose kan derfor ikke sies å være noen trussel for rasen.
PRA (Progressiv Retinal Atrofi) Dette er en øyelidelse som gir en gradvis synshemming. Det første tegnet er ofte nedsatt syn i skumring og mørke. Det antas at sykdommen har en reccesiv arvegang, det vil si at sykdomsgenet må nedarves fra begge foreldre. Dersom en hund har PRA vil det oppdages ved øyelysning. En anleggsbærer av dette genet vil ikke bli syk. Det er i dag mulig å genteste cocker spaniel og engelsk springer spaniel for å fastlå om de er "frie", om de er gentiske anleggsbærere, eller om de er syke. Et problem er at det finnes flere former av sykdommen, og dagens gentest fanger ikke opp alle formene. En hund som er testet fri for èn form av PRA, kan allikevel utvikle sykdommen, og testen har derfor en noe begrenset bruksverdi. På forskningshold jobbes det med å finne tester som kan finne alle former av PRA. PRA er en forholdsvis sjelden sykdom og kan derfor ikke sies å være et omfattende problem for rasene. ASU mener at på nåværende tidspunkt må den enkelte oppdretter selv vurdere hvorvidt han eller hun finner det hensiksmessig å foreta denne gentesten i avlsarbeidet. |