Fagkomitè utstilling

Norsk Spaniel Klubs utstillingspolitikk

En redegjørelse fra Fagkomite Utstilling (FKU) v/ Anne Buvik og Heidi Fosberg 

NSKs fagkomite for utstilling ble oppnevnt av NSKs hovedstyre for vel fire år siden. Den har bak seg sine første virkeår, og på bakgrunn av tilfeldige tilbakemeldinger vi har mottatt, både direkte og indirekte, vil vi gjerne komme med en redegjørelse for vårt arbeid og hvilke retningslinjer vi jobber etter.

Men først en presisering: FK utstilling er en rådgivende komité for NSKs hovedstyre. HS står fritt til å overprøve og endre FKUs innstillinger. Når FKU har oversendt sine innstillinger og avsluttet sitt arbeid i en sak, har det ikke noe for seg å henvende seg til FKU for å få omgjort (hovedstyrets) beslutninger.

FKU har tre hovedarbeidsområder.

a) Å vurdere innkomne søknader om å ha med spaniels på utstilling, og lage en innstilling som oversendes hovedstyret til endelig avgjørelse.

b) Å komme med forslag på spanieldommere overfor NKK, og - i samarbeid med NKK - klarere engelske dommere for avdelinger som ønsker å bruke slike.

c) Å vurdere søknader fra dommere som ønsker å utdanne seg på spanielrasene, og innstille overfor Dommerutdanningskomiteen i NKK. Bidra med innspill og kompetanse til dommere under utdanningen.

Vi antar at det er det førstnevnte punktet som trenger en litt grundig redegjørelse, da det later til å være mange misforståelser ute og går.
Først noen ord om hvorfor NSK i det hele tatt må ha en utstillingspolitikk. Det er også viktig at klubben har en langsiktig politikk, minimum fem år, helst ti. Skal man legge om kursen hver gang noen er litt uenige, blir det jo-jo-tilstander og klubben vil ikke kunne bli tatt seriøst.

Så, hva er egentlig vitsen med hundeutstillinger?

Hovedgrunnen til at vi arrangerer dem, er og har alltid vært at man ønsker å vurdere de aktuelle hundene opp mot rasens standard, og premiere dem etter fortjenester, for så å bruke dette som et redskap i avlen. Og enten man liker det eller ikke, utstillingsresultater er for svært mange raser ett av det viktigste, for ikke å si det viktigste grunnlag for avlen. Det betyr at våre utstillingsdommere har en svært sentral funksjon. 
I Norge - i motsetning til i f. eks. England - er myndigheten til å gi cert til utstillinger overlatt raseklubbene, med unntak av NKKs egne utstillinger. Dette er et stort ansvar, som raseklubbene må ta alvorlig. Da ikke alle raseklubbene tar denne oppgaven seriøst, men sier ja til alle søknader, er det tegn som tyder på at NKK i fremtiden kommer til å gripe inn og begrense antall cert. Overgangen til et slikt system vil da falle lettere for klubber som har tatt ansvaret på alvor tidligere.
Hvorfor er det ikke da bare å gi cert til så mange utstillinger som mulig, slik at flest mulig kan få sine hunder bedømt? Fullt så enkelt er det ikke.  Alle som driver seriøst med en rase, ønsker at utstillingspremier skal bety noe, at de skal borge for kvalitet. Dette kan oppnås med to viktige virkemidler:

• At hver utstilling har så god konkurranse som mulig, 
• At dommerne har best mulig kjennskap til de aktuelle rasene.

Nå er det mange som vil innvende at det står dommeren fritt å holde tilbake de høyeste premieringene om konkurransen er dårlig og det ikke finnes høyverdige hunder påmeldt. Det er riktig, og det gjøres også hvert år, men det er et faktum at dårlig konkurranse også ganske automatisk gjør at de fleste dommere legger lista lavere. Ikke minst skjer dette når ikke-skandinaviske dommere dømmer, noe som forkommer stadig hyppigere. Dette kan være dommere fra land hvor standarden kanskje er lavere enn hos oss, eller fra land hvor det ikke finnes kvalitetsbedømming og hvor det ikke eksisterer tradisjon for å holde igjen for eksempel certifikater. Slike dommere lar seg svært ofte friste til å gi ut for høye premieringer. Med andre ord, jo flere utstillinger med svak konkurranse, desto flere topp premieringer til hunder som ikke ville nådd opp i godt selskap.

Selvsagt har vi en viss begrensning på championat-titlene i Norge i og med regelen om NKK-cert, men det er likevel ikke spesielt heldig at det deles ut småcert i "hytt og pine". Ikke minst er det vanskelig for den uerfarne hundeeier å få et reelt bilde av hvor god - eller dårlig - hunden hans egentlig er. Dette gjelder også når den uerfarne oppdretter skal velge hannhund til sine tisper.

Derfor er det viktig å ha en viss politikk på hvor mange cert spaniels bør få sjansen til å konkurrere om i Norge. I 2009 blir det 58. Mange, sier noen. Få, sier andre. La oss kikke litt på raser det er aktuelt å sammenlikne oss med. Norsk Retrieverklubb har ca. dobbelt så mange registreringer som vi. I 2007 hadde de cert på 48 utstillinger. Dachshundene, som har ca. 100 flere registreringer enn vi har, har i 2008 43 utstillinger. Og ser vi på rasenes hjemland, England, med ca. 20.000 cockere og 15.000 springere registrert hvert år, har de ca. 30-35 cert... Med andre ord, i NSK ligger vi faktisk noe høyere enn vi burde, ut fra et forvaltningsmessig synspunkt. Men per i dag har vi valgt å opprettholde et såpass høyt antall, også for å ivareta den sosiale delen av hundesporten.

I Fagkomite utstilling ser vi på tre forhold når vi lager våre innstillinger.

Vi ser på det totale antall cert, på geografiske forhold, og på hvilke arrangører som ønsket å ha våre raser med. Det er en selvfølge at NSKs egne avdelinger får det som de vil med hensyn til sine utstillinger. Likeledes mener vi at disse utstillingene skal skjermes, slik at det ideelt ikke skal arrangeres andre utstillinger med spaniels i Norge de helgene NSK har utstilling. Litt fleksible er vi likevel, når det skiller 500 km eller dreier seg om en helt annet landsdel.

Deretter prioriteres store, regionale hundeklubber i de ulike distrikt. Eksempel på slike er Tromsø Hundeklubb, Bergens Selskaps- og Brukshundklubb og Sør-Rogaland Brukshundklubb, arrangører som har bevist sin dyktighet og kompetanse og som virker interesserte i en dialog med raseklubbene. Også i vår nordligste landsdel, hvor det pr. i dag ikke finnes NSK-avdelinger, gir vi cert til arrangører i tilknytning til de største byene. De klubber som de siste årene har vært lavt prioriterte, og som til dels er kuttet ut, er raseklubber på sentrale Østland uten tilknytning til våre raser, og hvis fremste motiv for å ha med våre raser, er enkel økonomisk gevinst. Dette vises også på deres dommervalg, som ofte er svært eksotisk, og fra land uten tradisjon på spaniels, eller en helt ureflektert bruk av skandinaviske allroundere. Vi hadde en situasjon i 2004 hvor en og samme dommer i løpet av 6 mnd dømte våre raser 4 ganger innenfor en radius av 250 km fra Oslo!  Hovedskylden her ligger trolig hos arrangørene, som har satt opp dommeren på de aktuelle raser uten å spørre eller sjekke hva vedkommende dømte andre steder i Norge i samme år. Det har også vært enighet i styret i NSK og på Representantskapsmøtet om at et kutt i antall cert skal komme på sentrale Østland i første rekke. Dette har vi også prøvd å etterkomme.

Videre har klubber som ikke respekterer søknadsfristen stilt svakt. NSK opererer med en egen søknadsfrist, i god tid før fristen til NKK går ut, og varsler klubbene om denne. Dette er nødvendig om vi skal kunne foreta en helhetlig vurdering av de innkomne søknadene. Og hvis det forekommer uheldige opphopninger av søknader, som f. eks. tre planlagte utstillinger i ett område på Nord-Vestlandet i løpet av ganske få uker, har vi også valgt å kutte ut en av disse.
Dette gjelder altså vår innstilling til NSKs hovedstyre. Det er NSKs hovedstyre som tar de endelige beslutninger, og det står selvsagt HS fritt å følge innstillingen eller å endre på den. Som oftest har HS valgt å gjøre mindre justeringer.

Arrangører

Vi har allerede oppdaget av ikke alle er enige i våre og styrets prioriteringer. Folk ønsker seg alltid flest mulig utstillinger i sitt nærområde. Og visst er det bekvemt. Men det tjener ikke spanielrasene. For utstillingers funksjon er, som nevnt, noe mer enn å være en hyggelig dag ute. Det er selvfølgelig flott og viktig med det sosiale, men det kan ikke være hovedårsaken til at NSK gir cert til utstillinger.

Utvelgelsen - og vrakingen - av utstillinger skjer som en følge av at NSK forsøker å forvalte sine raser på best mulig måte, også ved å ta upopulære beslutninger. På sikt vil vi tjene på dette, og fremstå som en seriøs klubb med en klar, forutsigbar og ansvarlig politikk. Da kan vi ikke la oss styre av hyggelige sosiale forhold, og hva som faller i smak akkurat det året! Det er gledelig at vår politikk faktisk er blitt lagt merke til og fremhevet som et godt eksempel til etterfølgelse.

Og til dere som er skuffet over at en utstilling i nærmiljøet er blitt kuttet, husk at det finnes massevis av andre måter å ha det hyggelig og sosialt på med en spaniel. Dra i gang et treff, dra i gang en aktivitet, dra i gang en avdeling. Det kan både være hyggeligere og viktigere og mer til gagn for våre raser enn å delta på en utstilling hvor det ikke ligger noen tanke, interesse for eller kunnskap om våre raser bak.